Lokal disk eller nettlagring: to veier til trygg backup av råmateriale

To alternativer, ett spørsmål

Når et team skal planlegge backup av råmateriale, havner de fleste i samme valg: skal kopiene ligge på egne disker i huset, eller skal de ligge hos en ekstern nettlagringstjeneste? På kurset møter jeg begge holdningene, ofte i samme produksjonsteam, og begge har gode argumenter.

Her sammenligner jeg de to alternativene på det som faktisk avgjør hverdagen: hvor raskt du får filene tilbake, hva som skjer ved brann eller innbrudd, hva det koster over tid og hvor mye arbeid rutinen krever. Jeg ser bare på backup av råmateriale og prosjektfiler, ikke på selve arbeidslagringen.

Anbefalingen kommer til slutt, men den er ikke et enten-eller. De fleste team trenger en kombinasjon, og poenget er å vite hva hver del er god til.

Lokale disker: raskt og håndgripelig

Lokale disker er den enkleste løsningen å forstå. Du kopierer opptakene til to eller flere disker rett etter innspilling, og du kan holde dem i hånden. Gjenoppretting går på tiden det tar å kopiere filene tilbake, og du er uavhengig av nettforbindelsen.

Svakheten er at diskene ofte står på samme sted. Brann, vannlekkasje eller tyveri tar alle kopiene på én gang. Disker slites dessuten ut, og en disk som har ligget i skapet i tre år, er ikke nødvendigvis lesbar. Mange oppdager det først når de trenger den.

Rutinen avhenger også av mennesker. Hvis noen skal huske å kople til disken og starte kopieringen, glipper det i travle uker. Gode lokale oppsett har derfor en fast mal: hvem kopierer, når, til hvilke disker, og hvordan merkes de.

• Rask gjenoppretting uten nettforbindelse
• Full kontroll over hvor filene ligger
• Sårbart for brann, vann og tyveri
• Krever disiplin og jevnlig kontroll av diskene

Lagring utenfor huset: trygt, men tregere

En ekstern kopi løser nettopp det lokale disker ikke klarer: den overlever det som rammer kontoret. Ligger en kopi hos en tjenesteleverandør eller på en disk du har flyttet til et annet sted, er du dekket mot brann og tyveri.

Prisen er tid. Råmateriale fra et par opptaksdager kan være hundrevis av gigabyte, og opplasting over vanlig bredbånd kan ta flere døgn. Gjenoppretting av et helt prosjekt tar like lang tid, og da hjelper det lite at filene er trygge hvis fristen er i morgen.

Du bør også vite hvor dataene lagres, hvem som har tilgang, og hva som skjer hvis abonnementet utløper. Disse spørsmålene hører med i tilgangsrutinene og i avtalen du inngår, og de bør besvares før første opplasting.

• Beskytter mot hendelser som rammer hele kontoret
• Opplasting og gjenoppretting av store prosjekter tar tid
• Løpende kostnad som vokser med arkivet
• Krever klare regler for tilgang og lagringssted

Hva jeg anbefaler

Mitt råd er å bruke begge, med ulik rolle. De lokale diskene er arbeidskopiene: to disker som oppdateres rett etter opptak, og som du bruker når du trenger noe raskt. Den eksterne kopien er forsikringen: den tar de prosjektene som er viktige nok til at tap ville bli dyrt.

Hvis budsjettet bare rekker til ett tillegg, velg en tredje kopi utenfor huset. Det kan være en disk som oppbevares hos en kollega eller i et bankboks-lignende rom, byttet ut etter hvert prosjekt. Det er billigere enn nettlagring og dekker den største risikoen.

Små team med lite råmateriale kan klare seg godt med nettlagring som eneste eksterne kopi. Team som filmer mye, bør i stedet flytte disker fysisk og bruke nettet bare til prosjektfiler og eksporter.

Test gjenopprettingen, ikke bare kopieringen

Uansett hvilken løsning du velger, er en backup du aldri har gjenopprettet fra, en antakelse. På kurset lar vi deltakerne hente tilbake en tilfeldig mappe fra hver kopi og sammenligne den med originalen. Det tar en time og avslører det meste: manglende filer, skadede disker, feil rettigheter.

Sett en fast dato for testen, for eksempel etter hvert avsluttede prosjekt, og skriv ned resultatet. Noter hvilken kopi du testet, hvor lang tid det tok og om alt kom med. Over tid får du et lite arkiv som viser at rutinen fungerer.

Test også den eksterne kopien. Mange har betalt for nettlagring i årevis uten å ha lastet ned en eneste fil. Gjør det til en del av rutinen, og du vet hvor lang tid en reell gjenoppretting vil ta.

• Hent tilbake en tilfeldig mappe fra hver kopi
• Sammenlign med originalen og noter avvik
• Loggfør dato, kopi og tidsbruk

Slik kommer du i gang denne høsten

Begynn med en enkel oversikt: hvilke prosjekter ligger hvor, og hvor mange kopier finnes av hvert? Mange blir overrasket over hvor mange prosjekter som bare finnes på én disk. Marker de viktigste, og sørg for at de får en kopi til først.

Bestem deretter hvem som eier rutinen. Backup som alle har ansvar for, blir ofte ingens ansvar. Velg én person, og la en annen sjekke at kopiene faktisk er laget.

Til slutt: skriv rutinen på én side, med navn, disker, steder og testdato. Den siden er det første vi arbeider med i modulen om backupplanlegging, og den er et godt utgangspunkt for resten av arkivet.