Hva betyr «master» og «versjon» når flere klipper samme film?

Et ord som betyr tre ting

Når jeg spør et produksjonsteam hva en «master» er, får jeg ofte tre ulike svar i samme rom. Klipperen mener sist lagrede prosjektfil. Produsenten mener filen kunden skal ha. Lydteknikeren mener den ferdige miksen uten musikk. Alle tre har rett ut fra sin jobb, og det er nettopp derfor ordet skaper problemer.

I kurset starter vi versjonssporing med å skrive ned hva hvert begrep betyr hos dere, ikke hva en lærebok mener. Det høres kjedelig ut, men det er her mange feil oppstår. En klipper som tror «master» er prosjektfilen, kan trygt overskrive den, mens produsenten tror den er låst og klar til levering.

Poenget med en felles ordliste er ikke at alle skal bruke samme ord som oss. Poenget er at alle på teamet bruker de samme ordene på samme måte, slik at en beskjed som «bruk siste master» ikke kan misforstås.

Arbeidsversjon, godkjent versjon og master

Jeg deler vanligvis utgavene inn i tre nivåer. Arbeidsversjonen er det klipperen jobber i fra dag til dag, og den endrer seg hele tiden. Den godkjente versjonen er en utgave noen med ansvar har sett og sagt ja til, ofte med en dato og et navn knyttet til seg.

Masteren er den utgaven som skal leveres eller arkiveres, og den skal ikke endres etter at den er laget. Skal noe rettes, lager du en ny versjon med nytt nummer, ikke en ny lagring over den gamle. Det er hele forskjellen mellom en master og en vanlig fil.

Mange sliter fordi de bare har ett nivå: alt er «siste». Da blir det umulig å vite om filen på serveren er noe kunden har godkjent eller bare en skisse fra i går kveld. Tre nivåer krever litt disiplin, men sparer mye leting.

• Arbeidsversjon: endres daglig, kun for den som klipper
• Godkjent versjon: sett og akseptert av en navngitt person
• Master: låst, leveres eller arkiveres, endres aldri

Hva «låst klipp» egentlig forplikter til

Uttrykket «låst klipp», på engelsk picture lock, betyr at bildesporet ikke skal endres mer. Det er et løfte som andre bygger videre på. Lyddesign, fargekorrigering og grafikk tar utgangspunkt i en bestemt lengde og rekkefølge, og forandrer du klippet etterpå, må alle disse justeres på nytt.

I praksis bryter folk løftet oftere enn de innrømmer. Én sekunds endring i et intervju kan forskyve lyden i hele filmen. Derfor anbefaler jeg at låsingen får et eget filnavn og en kort notis om hvem som godkjente og når, skrevet i en tekstfil som ligger ved siden av klippet.

Hvis noen likevel må åpne et låst klipp, lager de en kopi med nytt versjonsnummer og sier fra til de andre. Det er en liten rutine, men den gjør at ingen i lyd eller farge jobber på et grunnlag som har blitt endret uten at de visste det.

Versjonsnummer som alle forstår

Et enkelt system fungerer bedre enn et smart. Jeg anbefaler tosifret nummerering som v01, v02, v03 på hver arbeidsfil, med et kort ord for hva som ble endret bare når det trengs. Unngå ord som «ny», «endelig» og «siste» i filnavnet, for de slutter å stemme i samme øyeblikk noen lager en til.

En vanlig feil er å bruke «endelig_ny_rettet» som navn. Etter noen runder finnes det tre filer som alle hevder å være endelige, og ingen vet hvilken som gjelder. Et tall kan ikke misforstås, og det er alltid klart hvilken som kom sist.

Samme prinsipp gjelder grafikk og lydfiler. Logoanimasjonen og musikkmiksen får egne versjonsnumre, slik at klipperen kan skrive i en notis at klipp v07 bruker grafikk v03 og lyd v04. Da kan hvem som helst gjenskape en bestemt utgave senere.

• Bruk tall, ikke ord som «endelig» eller «ny»
• Samme nummerering for klipp, grafikk og lyd
• Ikke gjenbruk et nummer, selv om du angrer

Et lite loggark fanger opp resten

Filnavn alene forteller ikke hvorfor noe ble endret. Derfor foreslår jeg et enkelt loggark per prosjekt, gjerne et vanlig regneark eller en tekstfil i prosjektmappen. Hver linje har versjonsnummer, dato, hvem som gjorde endringen, og en setning om hva som ble gjort.

Det trenger ikke være pent eller langt. Det viktige er at det føres der og da, mens du fortsatt husker det. Uten loggen blir spørsmål som «hvorfor fjernet vi den scenen?» til gjetting seks uker senere, når kunden ringer og vil ha den tilbake.

Loggarket hjelper også nye på teamet. Den som kommer inn midt i prosjektet kan lese ned listen og forstå hvilke valg som er tatt, i stedet for å spørre tre ulike personer og få tre ulike svar. I kurset øver vi på å fylle ut et slikt ark mens vi gjør en liten klippeøvelse.

Slik tester du om språket deres holder

En enkel test er å be to personer på teamet, hver for seg, om å finne «godkjent versjon» av et prosjekt de kjenner. Peker de på samme fil, er språket deres tydelig nok. Peker de på hver sin, vet du hva som må avklares først, og det er bedre å oppdage det nå enn midt i en leveranse.

Gjør testen i begynnelsen av høsten, når nye prosjekter ofte starter og rutinene fortsatt er lette å justere. Det tar en halvtime, og resultatet kan skrives rett inn i en felles ordliste som henger i prosjektmappen.

Tar du bare med deg én ting herfra, la det være dette: begreper er ikke pynt. De er avtaler mellom mennesker om hva en fil er og hva den kan brukes til. Er avtalen uklar, hjelper ikke den beste mappestrukturen.